Blå næringer

Marine næringer representerer i dag en av Norges mest voksende eksportindustrier. I en rapport fra Sintef utgitt i 2016; «Nasjonal betydning av havbruksnæringen - En
verdiskapingsanalyse med data fra 2014», finner vi en grundig kartlegging av betydningen
sjømatnæringen har for sysselsetting og verdiskaping i det norske samfunn.

Verdiskapingen per årsverk i sjømatnæringen er høy – og spesielt innen akvakultur.
Ringvirkningene av fangst, oppdrett og foredling betyr at én sysselsatt i havbruksnæringen gir tilnærmet én sysselsatt i ringvirkninger for andre bransjer.

Noen av de viktigste næringsgrupperingene som representerer ringvirkninger fra
sjømatnæringen er næringsmiddelindustri fiskefôr, rådgivende og teknisk tjenesteyting, varehandel og restauranter, detaljhandel, finansiell tjenesteyting, land- og lufttransport, informasjonsteknologi osv.

De 15 viktigste næringsgrupperingene som er tjenesteleverandører til sjømatnæringen
utgjør samlet 77 % av totale ringvirkninger på 26,1 milliarder NOK.

Havbruk er under sterk utvikling når det gjelder teknologi, effektivitet, bekjempelse
av lakselus, sykdommer, forurensning m.m.

Sjømatnæringen representerer store muligheter for regionen som helhet. Næringen er
godt representert i Ofoten med unntak av Narvik kommune. Det finnes havbruk i
Tysfjord, Ballangen og Evenes.

Ofoten kommer imidlertid dårlig ut i rapporten Indeks Nordland 2017, som viser at
regionen har den nest svakeste veksten i omsetning, og den nest svakeste lønnsomheten av alle regionene i Nordland. Dette forklares delvis med at regionen i for liten grad stimuleres av havbruksnæringen.

Produksjon av oppdrettsfisk blir stadig mer bærekraftig fordi det investeres store
summer i forskning og utvikling. I et fremtidsperspektiv vil man løse de fleste av
utfordringene næringen har i dag. Dette åpner for økt satsing på mer havbruk i vår
region. Når det gjelder annen havrelatert verdiskaping finnes det uoppdagede
muligheter med hensyn til annen type produksjon i havet, det være seg skjell, tang
eller alger. Alger vil kunne brukes til fiskefôr, innen medisin, eller til biodrivstoff.
Det gjennomføres nå en marin kartlegging av Ofotfjorden, som vil gi oversikt over
egnethet og utfordringer knyttet til havbunnen.

Sjømatnæringen har pr. dags dato mye ufaglært arbeidskraft, og vil i årene som
kommer få behov for mer kompetent arbeidskraft. Den vil trenge teknologer, forskere
og fagarbeidere. Gjennom UiT i Narvik, fagskolemiljøet og andre kompetansemiljø i
regionen, ligger forholdene til rette for at Ofoten skal kunne bidra til utdanning av
kompetent arbeidskraft til havbruksnæringen i fremtiden.
Det bør nevnes at det i Ofoten også finnes et maritimt kompetansemiljø som er viktig
å ivareta. Maritimt Forum Nord har gjennom flere år jobbet med store
beredskapsprosjekter gjennom SARiNOR1 og SARiNOR II (Search And Rescue In the high
North). Dette er kompetanseområder som er sentrale i nordområdene og som er
knyttet opp mot teknologi og forskning rundt det arktiske.

Vår målsetting er å Utvikle Ofotens betydelige havbrukspotensial på sjømat innenfor produksjon, logistikk, teknologi, innovasjon og kompetanse.

I kraft av kunnskapsgrunnlaget (marin kartlegging) vurderes dagens kystsoneplan for
Narvik kommune.

Fortrinn

• Marine ressurser.
• Lokasjoner for havbruk.
• Betydelige vannressurser
• Ofotbanen.
• Narvikterminalen.
• Flyfrakt.
• Logistikk.
• Rekruttering av arbeidskraft.
• Beliggenhet - midt i hjertet av fiskeproduksjon (Senja i nord – Steigen i sør).
• Kompetansemiljø UiT i Narvik og Norut.
• Kompetansemiljø Maritimt Forum Nord.

Strategi

• Dobbeltspor på Ofotbanen.
• Utvikle sjømatnæringen i regionen ytterligere.
• Etablere lakseslakteri.
• Produsere teknologer til maritime og marine næringer.
• Etablere kompetanseklynger innenfor blå næringer.
• Tiltrekke bedrifter og kapital.
• Beholde og utvikle Maritimt Forum Nord i regionen.