Narvikregionen som knutepunkt i nordområdene.
Narvik er allerede et foretrukket transportknutepunkt for regional distribusjon av gods
i Nord-Norge, og et knutepunkt for transport av gods med jernbane fra landsdelen til
nasjonale/internasjonale destinasjoner.
«Narvikkorridoren – det grønne alternativet.»
Narvik er allerede et foretrukket transportknutepunkt for regional distribusjon av gods i Nord-Norge, og et knutepunkt for transport av gods med jernbane fra landsdelen til nasjonale/internasjonale destinasjoner. Ofoten har en unik stilling der man disponerer over transportalternativer som jernbane med internasjonal forbindelse via Sverige, storflyplass med nasjonale og internasjonale (charter) destinasjoner, isfri dypvannshavn og i nordnorsk sammenheng en sentral beliggenhet for regional distribusjon med bil via E6 og E10.
Ca. 60 % av alt gods på bane i Norge transporteres over Narvik, målt i tonn. Hovedårsaken er
malmtrafikken fra gruvene til LKAB. Fra jernbaneterminalene i Nordland (Narvik, Bodø, Fauske og Mo) ble det i 2014 transportert over 178.000 nettotonn med fiskeprodukter. Av dette gikk hele 90 % eller 160.200 tonn via Narvik.
Dette - kombinert med at UiT i Narvik leverer ingeniørkompetanse inn mot logistikkutdanning og havbruksnæringen - utgjør en sterk kombinasjon.
Det er et mål for regionen at tilbudet innen transport og logistikk via jernbanen, kan videreutvikles til å bli mer konkurransedyktig, mer attraktiv og mer forutsigbar enn tilfellet er i dag. Det vil bli viktig å sikre det komparative fortrinnet regionen har i så måte. Det er stor interesse hos andre byer/regioner i landsdelen for å bygge ut infrastruktur knyttet til transport av blant annet gods og fersk fisk. Dette signaliserer at Ofoten ikke må sakke akterut.
«Narvikkorridoren» fremstår som det grønneste transportknutepunktet i nord (flytter mest vogntog fra veg til bane/elektrifisert jernbane). Det er mulighet for sjøtransporter, god infrastruktur på vei, og et potensial for flyfrakt av fersk fisk til markedene. En mulighetsstudie gjennomført av Transportutvikling AS konkluderer i rapporten «Flyfrakt over lufthavner i Nordland fylke» (2016) med at det største transportpotensialet av fangst ligger nærmere Evenes, enn de øvrig nevnte lufthavnene i Nordland.
Evenes lufthavn har potensial til å bli en sentral «hub» for flyfrakt av fisk fra NordNorge til kontinentet og Asia med positivt CO2 regnskap. Dette kan forklares med at flytiden øst-vest blir kortere jo lengre nord en kommer. Tidsdifferansen er ikke betydelig, og det er biltransport til flyplassen som gjør det store tidsmessige utslaget (Kilde: Transportutvikling AS).
Regionens beliggenhet er knyttet til Sverige og Finland med vei og jernbane. Dette
betyr at det nord-svenske og nord-finske markedet ligger godt tilgjengelig. Gode transport-årer fra Sverige og Finland på Nordkalotten mot Narvik havn, utgjør en mulighet for å snu deler av godsstrømmen som går over Gøteborg havn til Narvik havn. For å generere større aktivitet over Narvik havn er det flere forutsetninger som ligger til grunn. I dag er det blant annet mangel på areal knyttet til kai.
Narvik havn er en del av Joint Barents Transport Plan (JNTP) som er et felles forslag til
transportplan for Barentsregionen. Dette er et samarbeid mellom Norge, Sverige,
Finland og Russland. TEN-T-transportkorridorer (De transeuropeiske transportnettverk)
i Europa dekker de viktigste korridorene og knutepunktene som EU ønsker å investere i
fremtiden. Narvik havn fikk i 2005 status som «Motorways of the Sea»-havn i EUsystemet. I Norge er det kun Oslo som har denne statusen i tillegg til Narvik.
Dette bekrefter Narvik sin unike posisjon som transportkorridor og knutepunkt i nordområdene og Arktis. Regionen har samferdselsutfordringer som det må jobbes med i planperioden. Prosjektene er flere.
Det har vært jobbet mye med NTP både fra kommunene og regionrådet. Det ble også foretatt noen politiske prioriteringer som ble innsendt til myndighetene. Alle de store foreslåtte utbyggingsprosjektene er viktige for regionens utvikling. Her kan nevnes (i uprioritert rekkefølge): Fergefri E6, E6 Ballangen sentrum, bypakke Narvik, dobbeltspor på Ofotbanen, E6 Stormyra - Bjerkvik og gjennomføringen av Hålogalandsveien. Mange av disse prosjektene har ikke blitt prioritert hverken fylkeskommunalt eller statlig. Her har regionen en jobb å gjøre.
Narvik kommunes målsetting er å befeste Narvik og Ofoten som det viktigste nasjonale og internasjonale transportknutepunktet i nordområdene.
Dette betyr markedsføring av regionen overfor vareeiere, transportører, politikere og
beslutningstakere. Ofotbanen må styrkes med dobbeltspor, det må etableres
flyfrakttilbud til/fra Evenes, og økt aktivitet over kai. I tillegg må det gjennomføres
en sterkere markedsføring av Narvik/Ofoten som strategisk transport- og
logistikknutepunkt overfor potensielle nye etableringer.
Fortrinn
- Intermodalt godsknutepunkt; sjø, bane, vei og luft.
- Transporter på Ofotbanen via Sverige til Oslo og kontinentet.
- Inntransport av dagligvarer og gods.
- Elektrifisert jernbane.
- Dypvannshavn i Narvik.
- Nato-kai i Bogen.
- Bjerkvik knutepunkt mot Troms, Lofoten, Vesterålen.
- Stamruteflyplass og arealer i Evenes kommune.
- Forsvarets kraftsamling. Mottak og flytting av materiell. Alliert trening.
- Stort og økende behov for transport av fersk fisk ut av landsdelen.
- Evenes best egnet for flyfrakt.
- UiT i Narvik - Høyere utdanningstilbud på logistikk.
Strategi
- Tung markedsføring av Narvik og regionen rundt som det mest sentrale, effektive
og grønneste knutepunktet i nordområdene. - Etablering av nye prosjekter innen transport og logistikk i kjølvannet av
Ofotbanealliansen. - Bidra til flere aktiviteter som understøtter vekst innenfor transport og logistikk.